Med unntak av baneskyting med rifle, pistol og luftvåpen, er feltskyting den største skyttersporten i Norge i dag. Feltskyting er en skytesport som ikke overraskende har sitt opphav fra det militære. Alle som har avtjent førstegangstjeneste har vært på feltskytingøvelser. De første som tok initiativ til å organisere konkurranser i feltskyting var soldater i den tyske og østerrikske hæren. De to landene var de første til å noen gang organisere en slik konkurranse og selv om de fleste deltakerne naturlig nok var aktive soldater, var konkurransen også åpen for sivile skyttere. Den aller første organiserte konkurransene for feltskyting ble ifølge historiebøkene avholdt tidlig på 1800-tallet i Tyskland og Østerrike. Selv om man ikke kan si det med sikkerhet, mener man å vite at sporten første gang kom til Norge rundt 1840.

Som nevnt har sporten sitt utspring innen det militære hvor man i tillegg til skyteøvelser på bane naturlig nok også øver mye på skyting i feltet. Hensikten var å forberede soldater på hva som kom til å møte dem når de ble sendt i krigen. Som soldat i en aktiv krig må man kunne tilpasse seg alle typer forhold og skytestillinger. Man vet aldri om man vil befinne seg bak en stein eller nede i en grop når man må avfyre et skudd. Denne typen skyting krever mye av en skytter og det er dette presset og usikkerheten man prøver å bevare i feltskytingsporten. Nå skal vi på ingen måte hevde at baneskyting er enkelt og hvem som helst kan utøve det med suksess, men faktum er at feltskyting krever mye mer av en utøver, både hva gjelder fysisk form og tilpasningsdyktighet. I tillegg må man som feltskytter være dyktig på avstandsberegnelse da man ikke får opplyst avstand til blinken når man ankommer standplass.

Hvordan foregår feltskyting

Feltskyting foregår i den grad det lar seg gjennomføre i et naturlig ujevnt terreng. Det vil si at man prøver å finne et landområde som har både trær, raviner, store steiner etc. Dette lar seg ikke alltid gjøre og man har derfor i Norge en rekke baner der man har måtte bygge et eget felt, men hensikten er alltid å sørge for at utøveren kommer til ulike naturlige forhold på alle standplasser. Når man starter et feltskytingløp har man et fast antall minutter man må gjennomføre hele feltet på, i de fleste tilfeller mellom 45 og 60 minutter, men det kan også være lengre om feltet er stort. I løpet av den tillatte tiden må utøveren innom 10 ulike poster hvor man må avfyre 6 skudd på hver post og benytte seg av minimum 4 av de 6 blinkene på hver post. I det man ankommer posten har man maksimalt 14 sekunder på seg til å avfyre alle sine skudd.

Våpen og blinker

Utøvere innen feltskyting kan benytte både rifle, luftvåpen og pistol. Blinken i feltskyting er så og si aldri en vanlig skive slik man kjenner fra baneskyting. I feltskyting er det heller figurer av dyr som brukes. Figuren kan stå på en avstand på opp til 600 meter fra standplass og det er opp til skytteren å bedømme avstand og vindforhold selv. Husk at alt dette må gjøres på bare 14 sekunder. Treffer man blinken får man et poeng, men blinken vil i tillegg også ha et eget felt kalt “innerfeltet” som er mindre og treffer man dette mottar man 2 poeng for hvert treff.

Hvem kan delta

Feltskyting er åpent for alle skyttere over 18 år. Juniorskyttere, det vil si de mellom 18 og 22 år, samt seniorskyttere, som er alle over 62 år, skyter på det man kaller finfelt, mens voksne utøvere konkurrerer på grovfelt. Forskjellene på de to feltene er små. Eneste forskjell av betydning er at finfelt alltid har en blink plassert på 100 meters avstand. Til gjengjeld er innerfeltet langt mindre.

Privacy Policy